Cato dag 3
God ettermiddag! Nå er jeg allerede på dag 3. Tiden går fort synes jeg. I dag hadde jeg en veldig god dag. Startet dagen med Lymfødem behandling, Lymfødem er noe du kan få etter å ha fjernet lymfeknuter i bekkenet. Det gjør da at sirkulasjonen i beina ikke er optimal og det blir væske ansamling i beina og det blir rett g slett knuter på systemet. Så da får jeg foreløpig massasje på begge bein av en spesialis, som da skal løse litt opp i disse knutene og at jeg da kan kanskje sleppe å få så mye hevelser i bena.
Dagen gikk videre til legetime, en generell time hvi jeg trenger medisiner osv. Og fordi hun legen skal bli kjent med meg når jeg kommer hit. Siden hun vil gjerne møte alle pasienter og ikke bare lese om de i en journal.
Så var det klatring med ung voksen gruppen som jeg er med i. Jeg har gått på klarering før mange år siden og jeg likte det veldig godt. Så var utrolig gøy å prøve igjen. Og den mestringsfølelsen når jeg kom på toppen er så god!
Bekkenbunnstrening var neste time, rett og slett for å bli litt. Bedre kjent med bekkenet og hvordan man skal trene bekkenet. Veldig lærerikt, anbefaler egentlig alle kvinner å ta en sånn time uansett situasjon. Fordi vi kvinner vet egentlig altfor lite om vårt eget bekken og underliv. Masse jeg fikk spørre om som jeg egentlig lurer på og ikke har vist.
Dagene går så fort her og føles egentlig ut som om jeg har vært her kjempe lenge. Fordi man lever jo litt i en boble her og dagen er så godt lagt opp at du rekker ikke tenke på andre ting. Så fokuset blir veldig her og nå. Det er egentlig veldig deilig. Fordi da rekker jeg ikke stresse og tenke så mye på Matheo min sønn. Jeg vet jo at han har det bra hos sin mormor. Jeg skal rett og slett under oppholdet her være litt egoist. Ikke være mamma, kjæreste eller noe. Jeg skal fokusere på meg og bli frisk og rett og slett bli en bedre versjon av meg selv. Selvom for noen så høres dette helt sykt ut at jeg klarer å forlate sønnen min sånn. Men jeg er jo i en annen situasjon enn mange andre. Jeg er ikke bare mamma Tiril, jeg har en sykdom som jeg må lære meg å leve med og lære meg å akseptere at jeg har. Og jeg trenger faktisk litt hjelp til det. Det er lov å inrømme det. Fordi da er jeg allerede langt på vei bare av å innse det.
-Tiril
Dagen gikk videre til legetime, en generell time hvi jeg trenger medisiner osv. Og fordi hun legen skal bli kjent med meg når jeg kommer hit. Siden hun vil gjerne møte alle pasienter og ikke bare lese om de i en journal.
Så var det klatring med ung voksen gruppen som jeg er med i. Jeg har gått på klarering før mange år siden og jeg likte det veldig godt. Så var utrolig gøy å prøve igjen. Og den mestringsfølelsen når jeg kom på toppen er så god!
Bekkenbunnstrening var neste time, rett og slett for å bli litt. Bedre kjent med bekkenet og hvordan man skal trene bekkenet. Veldig lærerikt, anbefaler egentlig alle kvinner å ta en sånn time uansett situasjon. Fordi vi kvinner vet egentlig altfor lite om vårt eget bekken og underliv. Masse jeg fikk spørre om som jeg egentlig lurer på og ikke har vist.
Dagene går så fort her og føles egentlig ut som om jeg har vært her kjempe lenge. Fordi man lever jo litt i en boble her og dagen er så godt lagt opp at du rekker ikke tenke på andre ting. Så fokuset blir veldig her og nå. Det er egentlig veldig deilig. Fordi da rekker jeg ikke stresse og tenke så mye på Matheo min sønn. Jeg vet jo at han har det bra hos sin mormor. Jeg skal rett og slett under oppholdet her være litt egoist. Ikke være mamma, kjæreste eller noe. Jeg skal fokusere på meg og bli frisk og rett og slett bli en bedre versjon av meg selv. Selvom for noen så høres dette helt sykt ut at jeg klarer å forlate sønnen min sånn. Men jeg er jo i en annen situasjon enn mange andre. Jeg er ikke bare mamma Tiril, jeg har en sykdom som jeg må lære meg å leve med og lære meg å akseptere at jeg har. Og jeg trenger faktisk litt hjelp til det. Det er lov å inrømme det. Fordi da er jeg allerede langt på vei bare av å innse det.
-Tiril
Kommentarer
Legg inn en kommentar